Skal vi bli sammen?

"Du Tine, har noe å ta opp med deg. Har litt problemer med å like hun derre venninnen din for tiden. Ja, Andrea altså. For å være helt ærlig er hun direkte uspiselig. Tror i grunn ikke jeg orker å se henne....".

Nei, dette har ikke skjedd. Men det kunne veldig godt ha gjort det. For Andrea er helt håløs. Hun er så ekkel og grusom på så mange måter at jeg egentlig burde være overrasket over at Mamma Vedeler har latt henne bo inne de siste ukene. Hun spytter på meg når jeg drar, sikler nesten ubevisst og rett som det er slipper hun ut kroppgasser. Jeg vet at det hun aller helst ønsker er å sprade rundt aldeles splitter naken (hun har gitt meg en aldri så liten privat demonstrasjon tænk ju verri møtsj!) og det kun for å sjokere. Joda, jenta har virkelig kommet i kontakt med seg selv på en ny og i følge henne selv, befriende måte. Folk vender seg i avsky og matlysten synker betraktelig bare hun viser seg. Men vet du hva? Jeg ELSKER det. Kan jeg BLI deg?

Jeg har forresten lagt ut dette menneskerøklet for salg på http://www.russianbrides.com/. Dette virket jo i grunn som en ganske underholdene. Ha ha, tenk når Andrea fikk tilbud... Jeg tok meg riktignok noen kunstneriske friheter på enkelte ting, uten å utdype det, men jeg følte virkelig at jeg hadde jobbet med denne profilen. Men nei, til min store fortvilelse ønsket ikke byrået å ha Andrea der. Hun var for ung, men var hjertelig velkommen tilbake om et år. *glis*. Et par dager senere satt jeg glad å lykkelig på MSN. Plutselig logger Lars Erik seg på. Jeg vet gådd dæm itt meg ikke hvem Lars Erik er. Så som den snille, uskyldige perfekte helgenaktige personen jeg er snakker jeg med han. Det viser seg fort at Lars Erik er en brunstig hingst i sin beste alder. Fordi dette var slik et hjertelig møte, velger jeg å gjengi det i sin helhet.

[15:10:14] Chjoping Tin: Hei!
[15:10:17] Chjoping Tin: hvem er du?
[15:10:35] Chjoping Tin: Helluw?
[15:11:06] :-)Lars Erik: hei
[15:11:57] :-)Lars Erik: er du singel?
[15:12:05] Chjoping Tin: ja
[15:12:13] Chjoping Tin: men hvem er du da?
[15:13:06] :-)Lars Erik: en jentegeern gutt i fra Fredrikstad

Det var omtrent på dette tidspunktet jeg først fattet mistanke om at mannen var gal.

[15:13:21] Chjoping Tin: å ja.. ehm, hvordan fikk du adressen min?
[15:14:02] :-)Lars Erik: på mail fra msn.com
[15:14:22] Chjoping Tin: eh?
[15:15:03] :-)Lars Erik: jeg mener søk fra match.com

Det var her jeg innså at jeg hadde hatt rett i mine mistanker.

[15:15:14] Chjoping Tin: å ja
[15:15:24] :-)Lars Erik: får sånn mail derfra innimellom
[15:15:27] Chjoping Tin: å ja
[15:15:34] :-)Lars Erik: du bor hen?
[15:15:43] Chjoping Tin: venninnen min la meg ut der, jeg la henne ut
på russianbrides.com
[15:15:45] Chjoping Tin: bærum
[15:16:47] :-)Lars Erik: lyst til å komme en tur hjem til meg i
Fredrikstad????????
[15:16:57] :-)Lars Erik: Lengter etter noen å dele livet mitt med
[15:17:13] Chjoping Tin: he he.. nei da burde du finne noen andre..
jeg ska flytte til taiwan
[15:17:34] :-)Lars Erik: opps
[15:17:44] :-)Lars Erik: hva skal du der????
[15:18:10] Chjoping Tin: Pappa har fått jobb, drar etter juletentamen
[15:18:31] :-)Lars Erik: før det da??????
[15:18:37] :-)Lars Erik: lenge til jul
[15:18:47] Chjoping Tin: he he... ska bo der i tre år da
[15:19:59] :-)Lars Erik: kan vi ikke være sammen fram til jul da???
Please???? (L)
[15:20:11] Chjoping Tin: greit greit
[15:20:21] :-)Lars Erik: (L)(L)(L)(L)
[15:21:02] :-)Lars Erik: (K)(K)(K)
[15:21:24] Chjoping Tin: (bah)
[15:21:34] :-)Lars Erik: :)
[15:22:26] :-)Lars Erik: når kommer du da???
[15:22:36] :-)Lars Erik: tar du toget til Fredrikstad i morgen
[15:22:49] Chjoping Tin: ehm... denne uken passer litt dårlig
[15:23:45] :-)Lars Erik: tar du tog eller buss hit????
[15:23:50] Chjoping Tin: buss
[15:24:26] :-)Lars Erik: når da?
[15:24:26] :-)Lars Erik: Når kommer du???????
[15:24:32] Chjoping Tin: mandag!
[15:24:53] :-)Lars Erik: ok
[15:25:55] :-)Lars Erik: hvis du tar bussen til fredrikstad så kommer
du til en bussterminal og nesten derfra går det buss ut til
Gressvik hvor jeg bor.
[15:26:01] :-)Lars Erik: Tlf?
[15:26:06] Chjoping Tin: ok, men da gjør jeg det...
[15:26:32] Chjoping Tin: 40280225

Det stemmer. Jeg ga han et nummer. Men dette er ikke mitt nummer men det nr som er uregistrert som hører til det sim-kortet jeg og Dea kjøpte i sommer. Må jeg minne deg på at det er LARS ERIK som er den gale her?

[15:27:23] :-)Lars Erik: hva heter du? Jeg heter Lars Erik Sand
[15:27:30] Chjoping Tin: Tine
[15:34:51] :-)Lars Erik: da sees vi
[15:35:01] Chjoping Tin: gleder meg...

Andrea skal dø.

Agurk!

Svært lite er blitt sagt om agurken, dette smaragdfarvede mirakelet som ikke er en grønnsak, men en nødvendighet. Så sunn, vakker og ikke minst anvendelig! Det er ikke uten grunn at den blir kalt "Den grønne poteten" blant sine uttallige tilhengere. Hvordan kunne verden klart seg uten muligheten til å lage agurkkake,agurksuppe, agurkpudding, agurkstuing, agurkis, agurkgele, agurkkompott, suragurk, saltagurk, fritert agurk, agurksyltetøy, agurkpaté... Listen er lang. Dessuten så har man jo den høyst vanlige agurkiste, som er meget utbredt selv i det norske hjem. Det er dessuten mange som egentlig ikke lliker te, men bare kokt vann med sukker. Enkelte som fant den skavanken ville skammet seg og gått å gjemt seg. Men neida, nå kan selv de få slippe å skamme seg! For med en skive agurk i teen blir det jo agurkte! Oooo... Agurkstrø, agurksalat og agurkpuré! Om jeg hadde vært med på robinson, tror jeg nok jeg ville hatt med meg EN agurk.

En annen ting jeg liker ved agurken er oversettelsen til engelsk. Cucumber. Det går det liksom ann å dele opp åsså blir det to ord som virker som om de gir mening og betyr masse ting. Would you please rush over there and fetch that umber for me? Jeg liker det.Agurk er dessuten et meget sunt alternativt til nugatti crisp. Skjønner ikke hvorfor man ikke har satt i gang masse produksjon av nugurki! Om jeg skal gjenfødes, tror jeg nok jeg ville vært en agurk.

Chjoping!

"Jesus spør om du er TØFF NOK til å vise hvor du hører til...!" Personlig synes jeg det burde stå barsk, men det er jo meg da.

Knattholmen:04. Hva kan man si? Spisekonkurranse. På dagli basis! Å jeg som er så stappa... Chjoping! Tett serr, jeg og Andrea fikk eklet Rune så mye at han ikke orket spise med oss. Jeg spiste mat jeg fant på gulvet, men mekket ikke å spise hele, så da tok like så godt Andrea å spise opp resten. Kroppsvæskeleken la han ned forbud om med en gang. Skjønner ikke det ass.. Med dette her som et ganske friskt utgangspunkt så jeg og min kjære Dea det som helt opplagt at ville få et maskulint, frastøtende og ikke minst ekkelt rykte. Det var ihvertfall det vi la opp til. Sjokket var dermed stort da Robinson Tin tydelighvis hadde blitt feiltolket. Vi var dum og dummere- ja, I believe the korrect term used var BIMBOER. Fatt mot, lyst sinn småpiger, det var i grunn helt greit, tenkte vi. (nei, ok da, så tenkte vi ikke på dansk) Litt gøy å se hvor lett man kan bli stemplet. Vi la hovedvekten av dette stempelets årsak til vårt kjære tilholds til vanlig, Bærum. Allikevel ble vi sittende oppe til fire med Bengt Inge for å forsvare vår intelligens. Forklare hva vansklige ord betydde og sånn... Han ville ikke sette fingeren på hva det akkurat var da, hvilket var svær fatal skuff da det virkelig er noe både jeg og Andrea, helt ubevisst av hverandre har søkt etter lenge (alltid). Klapp på skulderen? Velfortjent.

Ellers er det verdt å nevne en drøss med konfirmanter. Og blir du ikke nevnt, så husk for all del at GUD ELSKER DEG. Men nok om det. Har du ikke fått det med deg nå, kommer du ikke til himmelen uansett. Hans Kristian som satt de to første dagene og skulte på de gangene han ikke bare himlet med øynene over min teithet må jeg byne med. Du kommer til å savne oss, sa jeg. Garantert. Ikke dere to ihvertfall, sa han skråsikkert til oss. Du kan jo gjette hvem som kom bort annen hvert kvarter den siste dagen for å få kos. Ha! Der ser du, lille Hasse Basse! Ukens Såpe, uten at jeg trenger utdype den. En annen vi fikk myknet opp var Lillehammers store nye sønn Bjørn Ola. Som verdens minste minoritet med kun EN til å hjelpe seg skjønner vi at det ikke er lett å komme fra Bærum i Lillehammer. Nei, nå tuller jeg. En konfirmant hadde en stefar. Og Irene hadde faktisk tatt seg en tur innom for 11 år siden. Godt å vite på leir. At man ikke er alene altså. For det er i grunn ikke alltid så lett å være alene hjemmefra som konfirmant. Det viste seg dessuten fort at allmennkunnskapen blant de fleste lederne var dessuten laber. "Det lokale kjøpesenteret er på Stranda!" Saklig banan... Nei, det er bra noen tar ansvar (vi), og møter opp forberedt, slik at vi kan snakke om det, og komme med utfyllende faktaopplysninger. Tror du noen visste at Lillehammer er kjent som barnas paradis, Norges nasjonaldal og The Golden Alley? Det siste er fordi det ble vunnet så mye gull der under OL. Og allikevel, etter alle de anstrengelsene, så mange fordommer! Jiiiiz. Jeg å Dea jobbet hardt og intenst de første dagene først å bevise for så å motbevise dem. Må innrømme at den dagen jeg satt båtvakt i frekk rosa bikini med dristige stjerner og lakket neglene meg ryggen mot båtene for å få riktig tæn, ja da følte jeg meg litt Legally Blond. Men Andrea hadde på seg det samme så da ble det gøy. Og vi var barske og stupte fra det høyeste og drakk eddik, så man kunne vel påstå at vi bare testet grenser? Joda, var det tils slutt en som sa, om bare alle fra bærum er som dere så kanskje jeg kunne tenke meg å ta med en slik en hjem.

Konfleir handler nemli i grunn stort sett om valg mener jeg. Gud eller Buddha? Nike eller Converse? Bærum eller Blærum? Ekkel eller bimbo. Og skal jeg dele agurken? Silje kom frem til at Bærum kanskje var litt ok da. Enda så mange baktanker hun hadde om oss! Hun og Ingeborg- Uæh! Var redd jeg måtte ha security om jeg gikk alene gjennom leiren. "Æææææææsj! Kommer dere fra Bæææærum??" Tomme hadde ingen fordommer. Tomme var kul. Også hadde han fem meter vipper. CHJOPING! Angående kul. Gruppen min råkket buksa altså! Hvilken annen gruppe ville bedt om at for guds skyld- vern om agurken!? Det er DIGG. Helt klart håp for Lillehammer også. Skulle så gjerne skrevet så mye mye mer, men det kommer vel senere. Sorry SORRY (du vet hvem du er) for at jeg ikke eklet deg, bli leder, så snakker jeg med Lillehammer om at jeg får være med en gang til. Så kan vi ta igjen det tapte! Og Trond.. Du min søøøte venn. Du vakke så god til å spise altså. OOOO! Også må jeg ikke glemme Judith! Hun kom den siste dagen med en tier til den fattige Bærums ungdommen. Kjøp deg no fint! He he.. Fêtt.

Danskene må jeg nok vente med til en senere blogg. Jakob og Rasmus, jeg elsker dere jo!

Agurk ut!

-Store J.... Døde for deg!

Jeg er et barn...

Det er mye som skjer i løpet av en sommerferie. Denne ferien er jeg blitt et utledd barn uten at jeg strengt tatt egentlig har skjønt den greia, men jadda bejbi om man prøver å gi utrykk for null forståelse, hva gir du meg? ABSOLUTT INGENTING. De må ha trodd jeg gjorde meg til. Nøtts. Uansett, de siste tre årene så har jeg ihvertfall hatt opplegget klart, sånn tre uker dit, en uke dit osv. Men tett serr, denne uken og neste uke- IMPULS! Kan man finne noe bedre? I think not! neste år skal vies kun til impuls uker, ene og alene. Det er jo tross alt siste 8 ukers noen gang ever med mindre blir lærer. Og det har jeg så vidt ego vet ingen ambisjoner om. eller vent, det blir jo ikke fullt 8 uker, for landsleir, evnt arbeidsleir, sommertokt, konfleir (to uker kanskje?), Spaniatur, Stråholmen og noen dager på sjøen. Hmmm. Tre dager til vill og heftig impuls ferie? Jeg er et barn. Men samtidig ville det nok vært litt sært. Må dessuten huske å få tid til å ta en tur ned (opp, bort??) til mine tilkommne i Lillehammer. For det var det jeg ville si! GJETT HVA?? Tilfeldighetene skal ha seg til at Tin skal kristne det gudsforgjette sted med merkelige mattradisjoner og EN McDonalds. MED ANDREA!! Om noen hadde sagt det til meg for en uke siden... Og ikke bare EN menighet. Er såpass viden kjent at kristelig og åndelig leder i Norges Nasjonaldal (må se å finne ut noe mer om Lillehammer. Et Atlas hadde nok gjort seg.) tok seg den frihet og in vitere tre- ja det var TRE! Tallet et tre! menigheter til Sandefjord for at vi skulle lede de unge villstyringene av noen konfirmanter på rett kjøl. Jeg vet at det er en tung og tøff oppgave, men noen må jo ofre seg, og er ikke navnet mitt Tine "tar-ansvar" Venås, ja nei da vet ikke den kubbspillende Henning. Selv jeg skjønner at det hele kan virke litte, bitte granne desorienterende (nei syns du?) Så skal også påta meg det erverdige oppdrag med å løse litt på flokkene. Skal forresten byne på Stabekk til høsten, tilfelle noen lurte. Måtte huske å si. Jo, men altså. Det hele bynte med at Tin hadde regnet litt feil og fant ut at hun hadde hele en uke mer til overs enn det hun skulle ha i ferien. Noe som forøvrig passet meg ypperlig. Konfleiren på Hurdal var en uke av klasse, men JESUS man blir sliten av slikt. Riktignok var søvnmangelen dels selvforskylt. Nei, det var faktisk ikke jeg alene som holdt. Ok greit da, men det er ganske irrelevant. Uansett, jeg hadde tid til å ta turen innom the Straw Holm hvor Dronning "skulle-ønske-jeg-slapp-å-bruke-tena-lady" (oi sa jeg det høyt!) tilbringer store deler av sommeren. Jeg og min ekspedisjonskammerinne Marie tok derfor motet til oss og dro nedover. Plutselig, mellom kapitter 5 og 7, sånn omtrent fikk jeg plusli melding fra senterlederen om atte jeg kunne påta ansvaret for omtrent kjempemange konfirmanter? Grusomme tidligere opplevelser hadde satt merke på sjelen til oss alle, og det var kun to i hele verden som kunne redde dem. Andrea og Tin ble satt på saken og tett tili i morgen skal vi dra. Tåpelige Marie hintet om at kanskje leiren ikke var ment for oss direkte, men at vi bare skulle hjelpe til med å holde den. Tull og tøys. Slikt sludder vil vi da ha oss frabedt! Men nå er det ikke mer enn fire timer til mitt stakkars vekkerur skal ringe, så må nok få lagt meg.
Hopp og hei
Gud,
Hils Jesus fra Meg! (Amen=)

p.s. Har forresten satt i gang genial slankekur før Kuren over alle kurer- kokosnøttolje kuren som vil gjøre at vi går ned 18 kg, ikke får hull i tennene, skinnende hår, blankere negler og sterkere hud. Først fant jeg og Marie ut av vi skulle droppe alt som hadde med kjøtt og gjøre. Det gjorde Kaja. Fliiiinke Kaja. Marie, Tine og Andrea kjøper omtrent ti kilo grønnsaker. Fliiiinke jenter. Setter til livs så og si alt sammen. Selleri er strengt tatt ikke så vondt om man har litt dipp til å fjerne grønnfargen. Var nesten så vi kunne kjenne kiloene bare renne av da vi satt å spiste. Vi snakker Mowgli møter Grethe Roede i skjønn forening tenkte jeg og så for meg det fremtidige fantastiske livet. Men punkt en. Grønnsaker er gassdannende. 2. Gass blåser om magen. Er det no rart skjørtet satt stramt? 3. Ti kilo delt på tre er relativt mye. I den lille overfylte byen på veien hjem sverget jeg og mærri på aldri å ta i en gulerot igjen. Så er nok på tidenes bestekur. Kan spise is og sjokolade så lenge det er mer stæsj enn kakaobønner per 100gram. Passer meg utmerket. om får si det selv. Utmerket. Lurer på om man hvor langt unna man må gå før man ikke kan se forskjellen lenger. Meget godt tidspunkt dessuten for at skal muligens møte Sondre i morgen. Oi hjelp! Hva skal jeg ha på meg? Alt er vått!!