Ok ok ok.. Det er MER!

En ting jeg liker ved høstferien er at den er laaaaang. En hel uke. allikevle så begynner den ikke før på mandag. Dvs at på lørdag er ikke ferien begynt enda. JE.

Ååå! Pass deg- hvis ikke kommer heksen som ble brent på bålet for fire hundre år siden og som egentlig ikke var heks, men bare høy på sopp og tar deg! Dag 2

På lørdag var de andre barna slitne. Så jeg måtte nesten litt entertejine meg selv. Men ikke så mye da. For Andrea var i hundre og hun skulle overnatte og da slapp jeg og kjede meg når det passet hun i det minste. Eller no. Høye fjell og dype daler- joda, har samme energi nivåer jeg og. Uansett. Vi var på storsenteret i tusen timer og det eneste jeg fikk ut av det var noen knallrøde strømpebukser og kunnskap om at på lørdager stener resepsjonen i kulturhuset tre. Ikke halv fire. Da vi var der. Det var kjipt. Så dro vi hjem til meg. De andre barna kom etterpå. De (Anders) skulle nemlig hjem og spise middag. Eller noe sånt. Aner ikke hva jeg ass.

Arne kunne ikke komme med en gang. Han var nemlig VELDIG opptatt med å steke baguetter. Det var synd, for hadde han ikke vært det, kunne vi jo gått bort og besøkt han! Vi satt jo bare like i nærheten egentlig.

Eller ble kvelden tilbragt med å se på en rekke kremen av filmkrem filmer som gikk på Hallmark.

JO! Det hadde jeg nesten glemt! Jeg har forresten funnet igjen den nye grønne hjerte-karavinkroken min som jeg maste på å få av kassadamen på bikbok. Den er fiiiiin. Bilde kommer så fort det bestemmer seg for og ikke hete .bmg lenger.

Øy! Venta!

Det er altfor mye venting i verden. Vente på buss. Vente på at Lars skal finne bagen sin med min lommebok i. Vente på at folk skal ringe, lage mat til meg venting og at filmen skal bli spolt ferdig venting. Vent på at sang blir lastet ned og vente på at Marie skal bli frisk så jeg endelig får sett henne ordentlig igjen.

Ventellisjonsanlegg. (Ok, den var teit, men jeg bare måtte.)

Nori nori! (Dag 1)

Pcen min er blitt gal.
Den laster ned sanger jeg aldri har hørt om og langt mindre bedt om å ta bosted i min frihet i en liten eske. Seff blir det mindre plass. Så da bare droppet den like så godt evnen til å lagre hjemmesiden. Hvilket er innmari frustrende. For hva om noen lurer på hva akkurat JEG har gjort i høstferien. Men som synes det er flaut å faktisk spørre meg face2face (gådd dæm, det høres kjent ut, sant? Jepp, det var noe halleluja opplegg). Så, i mangel på mulighet på pejdsj, skal jeg legge ut en provisorisk side her. Bilder og slikt kommer. Jeg må bare se å finne UBC kabelen min og sånn, men jeg hr en ganske god peiling på hvor den er, så det burde gå greit.

Dag 1 - NORI NORI!

I korte trekk, og nå har jeg faktisk planer om å ikke strekke det ut så innmari mye enn nødvendig for at jeg skal få dekket min daglige dose med oppmerksomhet. Ferien ble åpnet med en fantastisk kinokveld med min kjære Rægface. Vi ser hverandre altfor altfor altfor lite, noe vi begger er helt enige og temmelig pinlig klare over. Men men shitt happens, og Tin og Rags var on the road again på fredag. Vi så Shrek2. Den er SERRIØST genial. Esel, kan jeg BLI deg?? Jeg ble forresten sextrakassert på kino1. Eller nesten da. Jeg måtte først legge an på kinovaktene for å få en føkkings kopp vann. Her er et bilde av den forresten:

Nå prøver du kanskje å påstå at det var de som ble trakassert og ikke meg? Vel, det er der du tar feil. For de (det ble plutselig flere av dem!) sa at jeg ikke fikk noe før jeg la an. Og man gjør som kongen befaler. Og kongen på kino1 er han med lengst hår uansett hvordan du twister det. Men så, etter en lang og enda litt til evighet, i det jeg skulle glad og lykkeliig gå tilbake til kinosalen, tror du ikke at jeg ble stoppet?? For Tin hadde ikke lokk på det føkkings pappkruset. Tilbake til kafeen og mer bønnfalling. Vær så snill kan jeg få det hvite plastlokket som er min ticket to heaven? Jeg måtte flekke lår. Ikke det at jeg faktisk hadde noe i mot det. For skjørtet mitt var kort og da fikk jeg vist dem at det faktisk er et ballerinaskjørt som henger fast i det andre skjørtet!
Da jeg og Ragnhild testet ut dansemaskinfasilitetene etter forestillingen, tok vi kinokongen i å ta bilde av oss. Joda, han elsker meg nok.

*fortsettelse følger!*

Hmmm... Sure føtter, krokkodille, kirsebær...?

Det beste med å sitte foran pcen å spise smågodt er at det er fysisk umulig å dele med de man snakker med...

(8)Isn't she loooovely...?(8)

Fransk er no dritt ass. Jeg kommer aldri til å bruke det, tenke det, eller for den saks skyld gjøre meg forstått på det. Noen gang.

Virker det kjent? Virker det som noe jeg pleier å si? Vel, I'm sorry ladies (let's face it jenter, det er i grunn ikke så mange andre som leser bloggene våre lenger. Enda så mye vi maser på de andre. Uhørt sier jeg deg. Men nok om det. For det har ingenting med meg å gjøre (det er jo forøvrig det som er problemet. Fint, nå har vi slått fast det, let's move on.)Hvor var jeg? Jo! Mange.. Enkelte.. Noen.. De som kjenner meg på den riktige måten ville vel ikke akkurat påstå at jeg er av den skryttete typen. Egentlig liker jeg å se på meg selv som deltids ydmyk. Som sagt, jeg er ikke den som legger ut til enhver om hver minste ting jeg gjør. Men i dag må jeg få lov å skryte LITT. for jeg har gjort noe helt GENIALT. Det er ekstraordinært, uvanlig og UTROLIG. Det er smart, brilliant og fantastisk. Det er helt CHJOPING! Og det beste av alt? Jeg slipper å ha dårlig smavittighet for at jeg ikke har kommet på det før. For muligheten har liksom ikke helt vært der. Gådd dæm. Jeg ER fantastisk jeg. Nå skal jeg slutte å holde deg på pinebenken stort lenger. Klarer nemlig ikke holde meg. Vil du vite hva jeg har gjort?

Det hele begynte med at jeg ubevisst kom til skade for å få meg en ny venn. Eller vent,det er faktisk enda litt før det. På onsdag hadde franskklassen min besøk av en jente som var på besøk her i fjor med klassen sin. De er fra Vienne. Det er visstnok midt i Frenkrike og fint der for man kan gå på café hele tiden der om man vil. Det sier fransklæreren min nemlig. Hun heter Ilse eller Lise eller Ingse. Hun har polypper i halsen som gjør at hun er kronisk hes, men jeg tror ikke at navnet hennes er valgfritt for det. Ingse eller Lise eller Ingse pleier å veksle mellom å kalle meg Martine og Tine. Så da veksler jeg litt på navnet hennes også. Det er liksom blitt vår greie. Ikke det at jeg tror hun har fått det med seg. Ingen andre heller for øvrig. Intern humor med seg selv er jo det beste, og grip sjangsen når den byr seg, tenker jeg. Og desto mer forvirret hun blir, dess mer moro blir det. Litt oppspritning i hverdagen har aldri skadet. Jeg tror Ingse eller Lise eller Ilse er glad i caféer. for da den franske jenta var på besøk ble hun med ett kjempe ivrig på at vi skulle stille spørsmål. Jeg kunne i grunn ikke brydd meg mindre. Dessuten så var det jo denne delvis selvforskyldte språkbarrieren da. Allikevel ble jeg og min nye venn stående i gangen å prate. Jeg på engelsk og hun også på engelsk. Det var HELT greit for min del, og hun skulle flytte til Australia, så tror hun syntes det var greit hun og. Jenta lurte på om jeg ønsket hjelp i fransken. Jeg fornekter meg, enda så ydmyk jeg kan være i enkelte sammenhenger og da hun nærmest bønnfalt meg om å hjelpe meg, kunne jeg jo ikke la det arme mennesket stå alene i regnet! Det er nå det geniale kommer. Jeg sa ok da, så kan du få gjøre hele den fem timers hjemmeeksamens oppgaven vi har å gjøre. Det siste sa jeg ikke, men det lå mellom linjene. Jeg inviterte henne hjem til meg nå på onsdag. Hun fikk adressen min og telefonnummer. senere fant jeg ut at jeg ikke hadde fått med meg hva hyun het. Men fatt mot, lyst sinn. Guttene kjente min nye venns norske venn. Baguettbakerinnen heter Pauline. Og takk Gud for det. For klarer jeg å uttale.

Joda. Jeg gleder meg. Detta blir bra. Jeg skimter allerede 6'er i fransk på vitnemålet. Garantert. Lurer på hvorfor hun ikke har ringt enda?

Walk on by..

Alle har en favoritt ting i hele verden. Noe de elsker å gjøre. Jeg har også min. Det er å gå alene i mørket. Aller helst til musikk. Er det mørkt nok skaper det liksom en egen sinnstemning alt etter hva man hører på. Det er på dette tidspunktet jeg ønsker å takke Nokia atter en gang for å gjøre dette mulig. En ussel liten minidiskspiller fra en gådd dæm produsent jeg ikke husker hva heter engang var liten tess- pft! Men du min kjære 3200-mmmmwah! Uansett. Jeg har en favoritt vei å gå i. Markalleen. Ja, den ER lang. Den er uendelig lang, og slitsom og bråkete med tog og på gale siden av E-18 (velger å ikke utdype det noe nærmere da det ikke var det jeg ønsker å diskutere), og for å toppe det hele så er det ingen der. Aldri. Om dagen er det noen biler og noen sykler, men ellers ingenting. Veien er i grunn helt håpløs, mener du, og jeg er så enig, så enig med deg. Om dagen. Om kvelden er det faktisk nettopp disse tingene jeg setter høyest. Man får en helt absurd følelse for om man bare har musikken på høyt nok volum, så hører man ikke toget. Det bare er der liksom. Kroppen får en jevn rytme over seg helt ubevisst og man synes i grunn det er helt greit å gå.

Vet du. Jeg tror ikke jeg har hørt om noe tilsvarende i Lillehammer.

Baaaaaaarcelona Pedró Christianó! BARCELONA!

Maj gådd! Jeg skal til Barcelona! Med Andrea! OG Per christian! Jeg tror jeg fejnter. Har aldri vært i Barcelona med Andrea før. Ikke Per Christian (Vi må nok døpe han om til Pedró Christianó nå. Greit å komme inn i vaner tidlig liksom.), eller pappaen til Andrea heller for den saks skyld. Nå forgriper jeg enkli litt begivenhetenes gang med nærmere ettertanke. For vi har på en måte ikke helt vunnet enda da. Vi har i det hele tatt bare meldt oss på konkurransen som pågår i en hel måned til. Og som samtlige hotmailadresser i hele verden får mulighet til å være med på. Bare de passer på å være med på da. Og gidder bruke ti schpenn på å sende en gådd dæm sms inn. Sikkert ingen. Bortsett fra meg. Vet du, når jeg tenker over det- jeg SKAL til Barcelona. Garrntert. MED to r’er. Jea!
Men for å begynne på begynnelsen da. Det hele begynte med at jeg drømte at jeg kunne få ha med med fire venner ned til Taiwan. Fire. Som i 1-2-3-4. Det er ingen det. Vi skulle forresten ikke hjem før om tre år heller. Kan du tenke deg den kampen uansett hvem jeg hadde valgt. For ingen av vennene mine gikk overens heller. Av en eller annen grunn. Hvilket passet meg ekstremt dårlig. Det var et sant mareritt og jeg våknet våt av svette (mine tanker går til Andrea i skrivende stund, uten nærmere utdypning. Svette er no dritt ass=P). Uansett. Jeg husker ikke hvem jeg endte opp med, men jeg mener å huske det var ihvertfall Per Christian og Timo. Det kunne blitt interessant. Dessverre husker jeg ingen reaksjoner fra de andre eller noe. Bortsett fra en hel del masse krangling.
Jeg turte jo først ikke nevne drømmen til noen, men hintet så vidt til enkelte og selv da skapte det rabalder. Det skal jeg aldri gjøre igjen. Ihvertfall ikke i dag. FIRE personer altså. Så gikk det noen dager uten at jeg tenkte for mye på det. Jeg mener, drømmer er jo drømmer sant, og delv om jeg hadde syntes det hadde vært morro med Timo og Per Christian hadde det vært mange andre jeg også kunne tenkt meg og ta med, så jeg regner med at det kun var en tilfeldighet at det ble dem. Men så, som lyn fra klar himmel, dumpet altså denne konkurransen om Barcelona ned i mailboksen min. Fort som svint og enda litt til allierte jeg meg med noen andre deltagere (Andrea) og vi lovet hverandre at begge skulle ta med hverandre om de vant.

Altså jeg KREVER å være med deg om du vinner den jævla konkurransen!

Andrea hadde allerede strøgglet litt med det ene spørsmålet og fått hjelp av faren sin, mot at han fikk bli med. Så da var på en måte alle plassene fylt opp bortsett fra EN. Pokker. Men fatt mot, jeg visste jo løsningen: Pekka. For dette hadde jeg jo som sagt nesten litt drømt om. Pekka skulle bli med, og da ble det tur. Det er en safer. For er jeg tilfeldig(drømt)?? NEPPE! Klasseturen til Barcelona med klassen hans ble dessuten ikke noe av, så det passet for hans del også!

We're goin' to Barcelona! (Håper forresten at Per Christian og faren til Andrea kommer overens med hverandre. De må jo dele rom. Tihi. For jeg og Andrea skal ha putekrig og være næstie og ufine. Men du må gjerne være med!)

Fillern'

Alle ord er opptatt..

Arson.

Uææææh!! Seigmannporno! Seigmannporno! Forseglet i en handy liten rød pose! It discøst me. Jeg tror jeg må spy. Det er bare noe et sykt menneske kan finne opp. Seriøst! Garantert en arson. Nå følger selvbestemt definisjon på det, sånn i tilfelle noen skulle lure:

Arson:

One that forces homofili unto others.

Blæh.

Samarbeid, maj biilåved Honky Tonk

Jeg og Honky Tonk har skrevet stil sammen! Er den ikke bra?? Det øverste er mittsitt og resten er hans. Sånn omtrent fra når han byner snakke om kino og sånn. Elsker den. Tett serr I really do!

Jeg er i grunn ikke noe filmmenneske. Det vil si, det er ikke helt sant. Jeg liker å se på film. Om filmen er god nok kan jeg leve meg så godt inn i den at jeg blir sittende å hoppe i stolen av ren iver. Og søndag kvel er filmkveld. Tv- kanalene viser som regel de beste filmene da. Men det er liksom på det nivået. Jeg var på en filmpremiere med filmklubben en gang, men der var jeg vel egentlig kun medlem for den flotte vervepremien. Bortsett fra en mørkeblåklokke med filmklubben i, og den nevnte premierebilletten, fikk jeg ikke noe særlig ut medlemskapet. Men det var ikke mine erfaringer som sektmedlem jeg skulle snakke om ( Ja, jeg velger å kalle de øvrige medlemmene dette, etter at Ringens Herre triologien kom, ble de seriøst besatt!), men heller mitt forhold til hvor jeg synes film er best.

Hvis du er så smart å bestille billetter til kinoen over telefon må du hente billetten en time før kinoen starter. I tillegg til den lange veien som mange faktisk også har til kinoen, er dette ekstremt stort tidssluk. Men siden kinoen har bestemt at du må sitte inne på kinolokalet å vente en time før filmen starter, ja, da regner man med at de står for litt kos mens man venter. Nei, dette er ikke tilfelle. På kinoen har de påkostet seg en kiosk med priser som stikker i lommene, og noen bord og stoler som er hardere en selveste skolen utstyret. I tillegg har de slått ut håret og spandert på seg storskjerm hvor de sender nonstopp reklame om høyskoler, videregående skoler og internasjonale skoler.
Å sette seg ned i et fantastisk kinosete etter dette, med Cola i den ene hånden og en bøtte rykende varmt popcorn i den andre, er en helt fantastisk opplevelse. Først er den lange reklamepausen som du er dømt til å få med deg fordi kinoeierne har bestemt at siste frist for å komme inn, er en halv time før den egentlige filmen starter. Etter at alle har funnet setene sine begynner spenningen. Hvem får Harbo reklamen, og må spise billetten sin? Leken går ut på at den yttersete får den første reklamen, og den innen for får neste. Og slik går det rundt og rundt til en tilslutt ender opp med denne reklamen. Like moro hver gang! Etter langt om lenge begynner filmen, og filmen går sin gang. Filmen er ferdig, alle løper ut. Noe som hører hjemme på kino er kyssende, tafsende kjærestepar, laserpenn, hosting og popcornkasting.

Nei, da kan det være bedre å se filmen hjemme i stuen sin. Her slår du deg ned i godstolen med en halvliter Cola i den ene hånden, og mikropop i den andre. Det er ingen trengsel fra folk du ikke kjenner, og de eneste upassende lydene du kan høre, er de du lager selv. Her er det ingen laserpenn eller noen som kaster popcorn. Du griper etter tv oversikten i ukas Her og Nå, og finner ut når den ønskede filmen går. Så slår du på tv’en og svitsjer til TV3. På TV3 får du først se reklame for filmen du skal se, så får du se reklame for hva du kan spise mens du ser på filmen du skal se, så får du se på filmen i maks 10 minutter, før reklame for filmen du ser kommer på, på nytt. Og slik fortsetter det til filmen endelig er slutt, og det kommer reklame for filmen som du kan velge å få se neste helg.

Nei, ønsker du mindre reklame og mer film er hjemmekinoanlegg den beste løsningen til dags dato. Her får du den samme komforten som ved tv-titting, så på den måten er det ingen forbedring. Filmen har du leid inn fra den lokale utleiesjappen på hjørnet, og du kan se filmen så mange ganger du vil i løpet av et døgn. Selvfølgelig er det en investering, men hjemmekinoanlegget kan også brukes til tv-titting og musikkavspilling. Er det en film du blir spesielt glad i, ja da er det bare å løpe til butikken og kjøpefilmen så du kan se den om igjen og om igjen. Går du tom for popcorn eller Cola under filmen, eller kanskje du må på do? Ikke fortvil, det er bare å trykke på pause. Synes du det blir ensomt å se filmen alene, inviter med noen venner. Men det beste med hjemmekinoanlegget er……ingen reklame. Hjemmekinoanlegg er definitivt noe for meg.

Som en konklusjon må jeg si at jeg egentlig synes at hver og en av konkurrentene har hver sin spesialitet. Hva kan vel slå en kveld på kino med masse gode venner, og en lang tur på byen etterpå. Og hvem har vel ikke tatt med en kjæreste inn i kinomørket? Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har kommet hjem på kvelden, slengt meg ned i en stol søndagkveld, slått på TV-en og sett på film til langt på natt. Hver og en av filmfremviserne har en kvalitet vi drar mye nytte av, men film er absolutt best på hjemmekinoanlegg.

Dumme katt..

katt sier: Jeg har et glasskår i hånda tror jeg

katt sier: Nå skal jeg kutte det ut

monkey mike sier:Hmmmm, gjør det forsiktig da, er det så lurt tror du?

katt sier: Nå ble det hvertfall vanskelig å kjenne forskjell på hva som er glasskårvondt og hva som bare er kuttsårvond.

Decent? Jeg?

I dag fikk jeg en gave av Andrea. Det er en silkepysj i dristig gul med frekke rosa skyer og engler. Levert i en handy liten sak av en silkepose. Det er en real nudety pysj med gode ventilasjonsmuligheter der hvor lårene gnisser og ellers kjører jeg en totally Jennifer Lopez look foran ALL THE WAY. Er nesten så jeg vurderer å legge meg med sokker på for å veie opp for det hele.

Med nærmere ettertanke, neeeeei. Jeg til og med lukter Andrea. Så gådd dæm, jeg er jo bundet!

Kebabtorsdag

Åååå. Vi teller 1 døgn og seks timer. Om akkurat tretti timer sitter jeg og Ragnhild (og aller helst noen til- kebabtorsdag, der hvor mennesker møtes!) og spiser kebab. Det er lenge siden forrige gang. Tenk om hun ser jeg er ute av trening. Det blir litt flaut. KT (som jeg kaller det sånn for at det skal være lettere å uttale med mat i munnen) er jo ukens, nei vent MÅNEDENS store høydepunkt. Vet du, med enda nærmere ettertanke tror jeg det er livet mitt sitt midtpunkt, jeg lever og ånder for kebabtorsdag. Små detaljer som at jeg enkli ikke liker kebab og at Ragnhild egentlig ikke er så innmari glad i det hun heller, blir glatt oversett og vi har det heidundrandes bra før vi drar hjem. Torsdag er dessuten en slitsom og travel dag så vi får liksom ikke gjort så innmari mye før vi må skyndte oss hjem. Teit at vi har det den dagen, for ingen oss har enkli tid og vi kommer med masse dårlige unnskyldninger om hvorfor vi ikke kan være der lenge. Gådd dæm. Men tror du ikke vi driter i det? Å nå har jeg dessuten ikke sett Ragnhild på tusen timer ganger mange! Lurer på om hun har vokst. Æ glær mæ som en litten onge!

Håper ikke Andrea skal være med. Hun er så ekkel, men det har vi grunn snakket om.

O hoi! Men nå må jg gå. Vi har sånn tusen pluss en lekser og jeg som har så gode forsetter.

Blogg ut!