Et tankekors.
Sett at FRP plutselig fant ut at de skulle lage det ideele samfunnet. Sett at de la det på Svalbard, Carl I. Hagen flyktet hals over hodet med femten pengesekker i bilen. Tenk at en uke senere erklærte han egen stat, og at alle land i verden måtte godkjenne det.
Ville ikke da resten av Norge satt seg hardt på bakbena?
星期六, 五月 28, 2005
星期四, 五月 26, 2005
[HverdagsDramatikk.]
Benedicte: Hvilket fag er det egentlig du jobber med nå?
Kristoffer: Jeg holder på med "Benedicte-er-dust-faget."
Benedicte: Å ja. Maaaammmaaaaaaaaaaaaaa...! Kristoffer sier det han holder på med er "Benedicte-er-dust-faget!"
Modern: Har han det faget da?
Benedicte: ...
Kristoffer: Jeg holder på med "Benedicte-er-dust-faget."
Benedicte: Å ja. Maaaammmaaaaaaaaaaaaaa...! Kristoffer sier det han holder på med er "Benedicte-er-dust-faget!"
Modern: Har han det faget da?
Benedicte: ...
星期三, 五月 25, 2005
星期一, 五月 16, 2005
[SemiHjem.]
Alexander: Kan du nummeret hjem?
Kristoffer: +4767125...
Alexander: +476...
Kristoffer og Tine: HAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!
Alexander: ...712-Huh? Å faen..
Kristoffer: +4767125...
Alexander: +476...
Kristoffer og Tine: HAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!
Alexander: ...712-Huh? Å faen..
星期三, 五月 11, 2005
[SemiStoneDigger]
Seriøst, av og til lurer jeg på om jeg ubevisst har bestemt meg for å ødelegge livet mitt totalt. Ta i dag for eksempel. Vi skal holde et foredrag om et dikt på skolen. Det skal vare i 30-45 minutter. Det er dødslenge lissom, så man bør jo helst velge et dikt man liker. I tillegg må man kunne alt om forfatteren og tidssonen og alt det tullet. Jeg får frysninger bare av tanken. Dette er le grande karakter dette semesteret. Dette tatt i betraktning med at jeg fortsatt ikke har schnørring om dikt og setter all min tillit til sparknotes, så bør det egentlig ikke være nødvenig å nevne at jeg har alle odds mot meg for å kunne holde min høyst dyrbare C i engelsk flytende.
Vi valgte ut dikt i timen i dag. Må jeg få påpeke at det ikke er vanlig for 18-19åringer å ha en yndlingsdikter. Jeg var den eneste som ikke hadde noen de ønsket å snakke om. Av den enkle grunn var det derfor jeg som ble sittende igjen uten å ha bestemt meg. Jeg bladde målløst frem og tilbake i Jernkvinnen store "Alle Britiske Dikt og Diktere Gjennom Tidene," da det fatale skjedde. Plutselig satt jeg igjen med en halv side i hånden. Den hang ikke fast på noen som helst måte. Jeg falt i akutt koma. Leserne bør vite at dette er Jernkvinnens Precious med stor P, og virkelig ikke den slags ting man lager veggfyll av. Hun har nemlig fått den gjenninnbundet to ganger grunnet hyppig bruk, og vi må praktisk talt vaskeoss på hendene før og eter bruk, bare for å være på den sikre siden. Den er umulig å få tak i. Ble det oppdaget at jeg hadde vandalisert babyen hennes, ville jeg blitt flådd levende. Om jeg var heldig. Jeg ble sittende å stirre på side 983 som lå i hånden min i sikkert tre minutter. Med et sukk innså jeg at fra nå av kunne det bare gå en vei, og la oss si det sånn, jeg kan ikke en gang Stairway til Heaven på gitar. Bilder fra fortiden flimret fort over netthinnen min, da Hun plutselig avbrøt min selvdiktede elegi. Hadde jeg funnet noe enda? Hvis ikke kunne hun sikkert hjelpe meg... Jeg pekte hardt ned på en tilfeldig side. "Nei, nei-alt under kontroll, og vel så det." Alle hadde et dikt som reflekterte dem selv og personligheten deres. Min passet spesielt bra fordi jeg er så innmari interessert i geologi. One thing led to another, og ser man det, plutselig fikk jeg en gedigen samling av sjeldne steiner på rommet mitt!
Mine Damer og Herrer. Om akkurat en uke skal jeg, Tine, holde foredrag om diktet "In Praise of Limestone." Jeg HATER natur.
P.S. Om noen lurer, dette diktet er det ikke en eneste pokkers analyse på på hele internett. Det er diktet Gud glemte. Det suger. Og jeg kan ikke bytte. Damn.
Vi valgte ut dikt i timen i dag. Må jeg få påpeke at det ikke er vanlig for 18-19åringer å ha en yndlingsdikter. Jeg var den eneste som ikke hadde noen de ønsket å snakke om. Av den enkle grunn var det derfor jeg som ble sittende igjen uten å ha bestemt meg. Jeg bladde målløst frem og tilbake i Jernkvinnen store "Alle Britiske Dikt og Diktere Gjennom Tidene," da det fatale skjedde. Plutselig satt jeg igjen med en halv side i hånden. Den hang ikke fast på noen som helst måte. Jeg falt i akutt koma. Leserne bør vite at dette er Jernkvinnens Precious med stor P, og virkelig ikke den slags ting man lager veggfyll av. Hun har nemlig fått den gjenninnbundet to ganger grunnet hyppig bruk, og vi må praktisk talt vaskeoss på hendene før og eter bruk, bare for å være på den sikre siden. Den er umulig å få tak i. Ble det oppdaget at jeg hadde vandalisert babyen hennes, ville jeg blitt flådd levende. Om jeg var heldig. Jeg ble sittende å stirre på side 983 som lå i hånden min i sikkert tre minutter. Med et sukk innså jeg at fra nå av kunne det bare gå en vei, og la oss si det sånn, jeg kan ikke en gang Stairway til Heaven på gitar. Bilder fra fortiden flimret fort over netthinnen min, da Hun plutselig avbrøt min selvdiktede elegi. Hadde jeg funnet noe enda? Hvis ikke kunne hun sikkert hjelpe meg... Jeg pekte hardt ned på en tilfeldig side. "Nei, nei-alt under kontroll, og vel så det." Alle hadde et dikt som reflekterte dem selv og personligheten deres. Min passet spesielt bra fordi jeg er så innmari interessert i geologi. One thing led to another, og ser man det, plutselig fikk jeg en gedigen samling av sjeldne steiner på rommet mitt!
Mine Damer og Herrer. Om akkurat en uke skal jeg, Tine, holde foredrag om diktet "In Praise of Limestone." Jeg HATER natur.
P.S. Om noen lurer, dette diktet er det ikke en eneste pokkers analyse på på hele internett. Det er diktet Gud glemte. Det suger. Og jeg kan ikke bytte. Damn.
星期五, 五月 06, 2005
[SemiFrustert.]
Watson's er en slags blanding av narvesen og vita. Du finner dem på hvert eneste gatehjørne, de er så og si døgnåpne. Som alle de andre døgnåpne sjappene her, har også Watson's det utrolige ALT du trenger til enhver tid. Men å faktisk finne det, DET er en annen sak..
-Exuse me, is this face cream whitening? Like this shirt is white. Is my face this if I use cream?
Jeg pekte fjorten ganger først på kremen, så på genseren min og så på meg. Butikkdamen nikket og løftet høyst lite forstående på skuldrene.
-Maybe.
-This (jeg hadde tonen som en barnehagetante som skulle fortelle navnet sitt for første gang da jeg pekte enda tydeligere på den hvite fargen) WHITE. Me white with this?
-White.... Yes.
-Oh.. Ok.
Jeg gjorde tegn til at jeg ikke ville ha kremen.
-Wait, no. Not... whitening.
-Not whitening?
-No. It is whitening.
-Whitening? Yes or no?
-Maybe.
Gud, gi meg styrke.
-Can you check it please?
-Ok. Not whitening.
Hun så ikke en gang på boksen.
-You sure?
Fortsatt ikke tegn til den minste hodebevegelse.
-Absolutely.
-Positiv?
Jeg hevet det ene øyebrynet.
-Yes.
-Not whitening?
-No.
-Thank you. If it is whitening. Then I cry.
-Ok... Let me get you another cream.
Hun forsvant på bakrommet.
-Exuse me, is this face cream whitening? Like this shirt is white. Is my face this if I use cream?
Jeg pekte fjorten ganger først på kremen, så på genseren min og så på meg. Butikkdamen nikket og løftet høyst lite forstående på skuldrene.
-Maybe.
-This (jeg hadde tonen som en barnehagetante som skulle fortelle navnet sitt for første gang da jeg pekte enda tydeligere på den hvite fargen) WHITE. Me white with this?
-White.... Yes.
-Oh.. Ok.
Jeg gjorde tegn til at jeg ikke ville ha kremen.
-Wait, no. Not... whitening.
-Not whitening?
-No. It is whitening.
-Whitening? Yes or no?
-Maybe.
Gud, gi meg styrke.
-Can you check it please?
-Ok. Not whitening.
Hun så ikke en gang på boksen.
-You sure?
Fortsatt ikke tegn til den minste hodebevegelse.
-Absolutely.
-Positiv?
Jeg hevet det ene øyebrynet.
-Yes.
-Not whitening?
-No.
-Thank you. If it is whitening. Then I cry.
-Ok... Let me get you another cream.
Hun forsvant på bakrommet.
星期二, 五月 03, 2005
星期一, 五月 02, 2005
[It's Just Porn, Mum...]
Modern mener noen har søkt på deilige damer på pcen hennes. Hele FIRE ganger altså .
-Jeg så det i loggen!
Note2self: Modern kan mer data enn det hun hevder.
-Og jeg vet nøyaktig hvem det er.
Hun så lurt på de to nå knallrøde sønnene sine. De så på meg. Jeg var nemlig også rød. Men jeg er solbrent, så det teltes ikke. De pekte på hverandre, de pekte på meg, de pekte ut av vinduet, men løpet var kjørt og det var liksom ikke noe mer å si om den saken.
-Noen har søkt på bæsj også.
Benedicte rakte opp opp hånden og forklarte at det var faktiske ordet var dritt. Dessuten hadde hun søkt på tiss også. Modern nikket og mumlet noe om at alle søker på ting i sin aldersgruppe, før hun fortsatte.
-Verst av alt, det er en som er blitt søkt på ved navn! Hun heter Emily Dickenson. Tenke seg til. På hennes datamaskin. Emily Dickenson- uttallige ganger!
Da knakk vi alle sammen helt. Dette var noe av det verste vi har hørt noen gang, fortalte vi henne, og hun var så hjertens enig. Jeg hadde ikke ord. Alexander påpekte at dette måtte være en luksushore av førsteklasse, ikke rart at ingen meldte seg- hør på navnet! Modern ga streng beskjed om at ingen skulle søke på henne igjen, ever.
Til den som lurer: Emiliy Dickenson er en kjent dikter fra England som levde på 1800-tallet. Dama var singel hele livet og døde som en bitter gammel kjerring. Jeg kniste for meg selv. Fantastisk.
-Jeg så det i loggen!
Note2self: Modern kan mer data enn det hun hevder.
-Og jeg vet nøyaktig hvem det er.
Hun så lurt på de to nå knallrøde sønnene sine. De så på meg. Jeg var nemlig også rød. Men jeg er solbrent, så det teltes ikke. De pekte på hverandre, de pekte på meg, de pekte ut av vinduet, men løpet var kjørt og det var liksom ikke noe mer å si om den saken.
-Noen har søkt på bæsj også.
Benedicte rakte opp opp hånden og forklarte at det var faktiske ordet var dritt. Dessuten hadde hun søkt på tiss også. Modern nikket og mumlet noe om at alle søker på ting i sin aldersgruppe, før hun fortsatte.
-Verst av alt, det er en som er blitt søkt på ved navn! Hun heter Emily Dickenson. Tenke seg til. På hennes datamaskin. Emily Dickenson- uttallige ganger!
Da knakk vi alle sammen helt. Dette var noe av det verste vi har hørt noen gang, fortalte vi henne, og hun var så hjertens enig. Jeg hadde ikke ord. Alexander påpekte at dette måtte være en luksushore av førsteklasse, ikke rart at ingen meldte seg- hør på navnet! Modern ga streng beskjed om at ingen skulle søke på henne igjen, ever.
Til den som lurer: Emiliy Dickenson er en kjent dikter fra England som levde på 1800-tallet. Dama var singel hele livet og døde som en bitter gammel kjerring. Jeg kniste for meg selv. Fantastisk.
訂閱：
文章 (Atom)
