[SemiAdvarsel.]

Note2self: Ikke legg slipset eller hodet i makuleringsmaskinen. Got it.

Legg spesielt merke til den hendige blyantspisseren ovenfor advarslene. Makuleringsmaskinen er et multiverktøy!

[SemiManerer.]

Vi satt på Smokey Joe's i Kenting. Pappa hadde nettopp bedt om å få bestikk, da det for en gangs skyld ble helt stille rundt bordet. Alle så på hverandre før Alexander begynte:

Alexander: Du kan seriøst ikke mene at du skal spise en tohåndshamburger med kniv og gaffel. Det blir jo helt... helt... feil! Det er én grunn til at det heter tohåndshamburger, og den grunnen er at man spiser den med to hender.
Kristoffer: Enig. Å spise en hvilken som helst hamburger med bestikk er som å tørke seg i rompa med en tannbørste.

[SemiRacer.]

For tiden holder jeg på å ta lappen. I beynnelsen var hver kjøretime nærmest katastrofal, da kjørelærer ikke kunne engelsk, og Tine ikke kunne så mye altfor kinesisk at det var til å skryte av. Ingen av de andre på kjøreskolen heller for øvrig, men etter ett par uker, har vi på uforklarlig vis faktisk greid å uttarbeide et fellesspråk med ymse gloser fra diverse språk. Jeg har lært masse mandarin, og det er faktisk så gøy at det er nesten så jeg vurderer å stryke på oppkjøringen for å kunne gå der en måned til. Som vanlig er det ikke å legge under en stol at jeg jeg skiller meg litt ut. Alt jeg gjør blir observert i stor grad, og når jeg har time skal alle komme bort å fortelle om de engelske glosene jeg kan. Alle har søkt på google etter Norge, og alle skal fortelle at de vet at der er kaldt og man spiser laks der. Jess sørr. Det er stas. Stort sett.

I dag gikk det en mus på kjørebanen. Rett foran bilen min. I Taiwan er det masse mus. Og enda flere rotter, og med det trygt i minne, så ta meg på mitt ord: En mus i 3D tar seg betydelig bedre ut enn en som er flat. Dessuten vil jeg ikke ha en mus på samvittigheten i et land hvor store deler av de som bor der tror at det er kan være den døde tanten din. Derfor senket jeg farten ytterligere (vi pleier kjøre i en max fart på 15 kilometer i timen). Til lesernes informasjon, vil jeg si at mus er ikke verdens mest intelligente dyr. Ja, jeg vet det kan komme som et sjokk på mange, men det er faktisk sant. Ihvertfall ikke sosialt intelligente nok til å skjønne at det hadde vært en fordel for meg om de hadde gått ut av veibanen. Jeg overdriver ikke om jeg sier at hele kjøreskolen stoppet opp da de så hvor sakte jeg kjørte. De så nemlig ikke det lille grå monsteret som pilte bedaglig frem og tilbake foran forhjulene mine. Stakkars lille runde Liao, kjørelæreren min, han var helt i harnisk, og glemte alle de fem engelske ordene jeg har lært han i ren forfjamselse. Hvordan kunne jeg finne på å kjøre sånn?

Jeg lo for meg selv da jeg kjørte fra han. Ellers er Liao en fantastisk fyr. I dag lærte han meg å si "Hao yi dui ziong bu biao zi," som betyr noe sånt som "nice tits bitch."

Hvem kan ikke bare elske Taiwan?

[SemiRasistisk.]

Kanskje? For hva vet jeg?

I dag lærte jeg at på taiwansk er ordet for "hvit utlending" det samme ordet som blir brukt for "oppstoppernese." Jeg vurderte i et halvt sekund om jeg skulle bli kraftig fornærmet på vegne av en halv verdensbefolkning, men så kom jeg på det at den halve verdensbefolkningen er sannsynligvis nærmere en femtedel, i kontrast til de tre femtedelene kinesere. Det er en grunn til at du ikke krangler med kinesere.

Så der fikk jeg den.

[SemiHelt.]

Mann satt glemt i fengsel i 15 måneder

To gode grunner til å lese denne artikkelen:

1. Mann heter faktisk Mann.
2. Som han sier, "I'm halleluja fine!"
   

Om ikke det er det kuleste uttrykket i historien, så vet ikke jeg. Mann er min helt. Tenk på mulighetene for lek med ord. Jeg frydes.

[SemiJuleglede.]

Det er få ting i verden mer fantastisk enn å rydde på rommet sitt 1. Juledag. Sant og si er det direkte givende.

La meg forklare:

• Gulljakke - ny
• Gullsko - nye
• Gullsmykker - nye
• Gullsminke - ny
• Gullveske - ny
• Viktig og sikkert dyp bok om Mao - ny
• osv.
• osv.
  

Du skjønner tegninga.

[SemiFullt.]

Juleshopping i Taiwan er så koselig. Her er vi på en matbutikk i Taipei.

[Definitivt bare en SEMIKontaktannonse.]

For noen dager siden ymtet jeg om at undertegnede kanskje hadde litt lite å rutte med sånn opp i mot jul. Sant og si så det ganske så dystert ut. Jeg var på randen til fortvilelse da min reddende engel Øyvind fant ut at han skulle dra i det minste ett av de fattige barna i Asia ut av glemselen. Takk Gud, for at han valgte akkurat meg, og ikke et tilfeldig naturkatastroferammet barn som han ikke kjenner en gang. Det hadde jo vært litt stusselig. Nei da, jeg tuller, for all del. Takk for pengestøtte, det varmer et frosent pikehjerte en kald Taiwansk vinterdag på ti røde grader Celcius.

Uansett, med hensyn til hvor heidundrandes bra forrige tiggerkampanje gikk, tenkte jeg det var verdt forsøket å komme med et nytt ønske. Det har seg nemlig slik at jeg har forelsket meg i dette tøyvidunderet:

Til tross for dårlig samvittighet gnagende i brystet grunnet den allerede så altfor lite velfylte lommeboken, fant jeg det for godt til å være sant da det viste seg at den også passet. Vi snakker sjebnen. Kjærlighet med første blikk. Det var nesten så jeg hørte engler synge da jeg dro kortet, og små rosa elefanter danset en seiersdans på netthinnen min. Heaven. Noen ganger må du bare ta med deg daten hjem første kvelden. Dessverre er det ikke bare fryd og gammen. Genseren har et irriterende og nærmest ubetydelig lite minus. Tine har ingen kjæreste. Ikke én. Vi snakker ingen minus en. Null. Så få er det. Derfor har jeg følgende tilbud å komme med (og la oss nå for all del gjøre dette enkelt og smertefritt mitt kjære publikum):

Tine: +886 912 866 915

P.S. Faktorer som stil, sjarm, hensynsfullhet, gallanthet (ja, jeg er litt i tvil om det faktisk er et ord), humor, utstråling, intelligens, utseende, ambisjoner, påfallende kroppsodør, sterk økonomi, etnisk bakrgrunn (tulte!), og gjerne også felles interesser anbefales å nevnes om de skulle vise seg å være tilstedeværende hos vedkommende, da dette automatisk gir bonuspoeng om det skulle finnes attraktivt. Ellers er jeg da virkelig ikke så kresen at det gjør noe.

Gi bud!

[SemiVoksne.]

Alexander: Gidder du ta en serviett til meg? Jeg har fått ketchup på fingeren.
Kristoffer: Da må jeg jo reise meg. Kan du ikke tørke det av på sokken eller noe?
Alexander: Nei, jeg vil jo ikke at føttene mine skal råtne, og risikoen for at det skal skje, øker jo om jeg skulle påføre dem mat. Da ville jeg mye heller mistet lillefingeren min. Hva skal jeg med den uansett? Jeg ville faktisk klart meg helt fint uten!
Kristoffer: Alexander, den er faktisk ganske viktig. Se her for eksempel: [Kristoffer ga seg til å synge med tilhørende bevegelser] Lillefinger, lillefinger, hvor er du?
Alexander: Du, se her nå, det går jo helt fint an med bare en finger: [Han ga seg til å synge enda høyere mens han flyttet den ene hånden frem og tilbake så det skulle passe teksten] Her er jeg, her er jeg!
Kristoffer: Kan du ikke sangen eller? Det er jo ikke sånn du skal gjøre det! Se nå, en gang til: Lillefinger, lillefinger, hvor er du? Her er jeg! Her er jeg! God dag, god dag, god dag!
Alexander: Jeg ville uansett foretrukket en amputert finger framfor en tå.

Ingen ytterligere kommentar nødvendig.

[Alexander og Kristoffer slår opp med dama til Alexander.]

Det hele begynte med at Person B på den andre amerikanske skolen ringte til Alexander for å fortelle at Person A ville slå opp med han, om ikke han tok initiativ til å ringe Person A innen tjue minutter. Så ble linjen brutt. Alexander så på Kristoffer og var dobbelt så mye som bare litt lettere sjokkert. Han visste ikke en gang at han hadde kjæreste, og nå skulle det plutselig bli slutt allerede? Kristoffer lurte på om Alexander skulle ringe og slå opp. Alexander sa nei. Kristoffer lurte på om Alexander ville at han skulle ringe og slå opp for han. Okay, sa Alexander. Kristoffer tok telefonen ut av hendene på Alexander, og slo nummeret. Etterhvert som samtalen utviklet seg, var de så sammenfalne av latter at de begynte å sende mobilen mellom seg, uten at Person A på mirakuløst vis merket noe som helst til det. For å gi et kortere sammendrag av de hysteriske utspillene har jeg valgt å gjengi ett par sitater som burde gå inn i historien under tittelen "100 Måter å Være Komplett Drittsekk." Noen ganger gjør brødrene mine meg så stolt at jeg ikke har ord.

Kristoffer: First of all, I just want you to know that it's not you. Really. But I don't want to seem like the asshole in this conversation, so it's not exactly me either.

Person A: I'll cry my cries, I'll think my thoughts.
Alexander: I'll cry when I'm done killing!
Person A: ??
Alexander: Nothing. I just figured it would sound cool. What do you think?

Person A: Not really...

Alexander: Oh.

Person A: Why are you treating me like shit?
Alexander: Honey, you're two feet shorter than me -- you're practically in my shit!

Senere på kvelden, på MSN:

Person A: Are you sad?
Alexander: Yeah, kind of.
Person A: Why?
Alexander: My goldfish just died.
Person A: That's the only reason?
Alexander: Oh no, I also left my English book at school.

Kristoffer og Alexander har vel i grunn innsett at alle sjangser for at de noen gang kommer til å få lov til å snakke med Person A igjen, er relativt små. Jeg må ærlig innrømme at for en gangs skyld kunne de ikke hatt mer rett.

[D.S.G. Tar Hevn.]

Under engelskeksamenen skrev læreren min opp leksene for juleferien på tavlen. Da jeg var ferdig hadde jeg tre minutter på meg før bussen gikk, så jeg ba om at det kunne stå så jeg kunne skrive ned leksene dagen etterpå. Det var greit og jeg stormet ut døren uten å se meg tilbake. Dessverre var det noen som hadde visket ut alt som sto på tavlen senere den dagen, så da jeg kom tilbake, var alt borte. Strålende. Men ingen ku på isen, jeg hadde latt merke til at D.S.G. hadde tatt seg tid til å skrive det ned, så jeg tenkte det bare var å spørre henne om kunne sende dem til meg. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt.

Tine: Hei! Vet du hva ferieengelskleksene er?
D.S.G.: Jepp.
Tine: Kan du sende dem til meg?
D.S.G.: Ja. Det kan jeg.

[Fem minutter med ingen respons.]

Tine: Kan du sende meg dem nå?
D.S.G.: Det skulle la seg gjøre.

[Atter en lengre pause uten et snev av aktivitet.]

Tine: Hallo? Kan du være så snill å bare fortelle meg hva det er som skal være gjort til vi kommer tilbake etter ferien? Jeg skal gjøre det selv altså.
D.S.G.: Klart det.

Jeg gikk ned og spiste middag. Da jeg kom opp igjen hadde hun enda ikke fortalt meg hva leksene var. Jeg tenkte at det var en ide å ikke la det stadig økende raseriet mitt være merkbart.

Tine: Så.. Ikke for å mase eller noe, men det hadde vært fint å få vite de leksene i dag altså. Siden jeg har spurt ett par ganger nå liksom.

D.S.G.: Ja. Det hadde det.

Og med det, logget hun ganske enkelt og elegant, av MSN. Oppriktig talt, det er kanskje det jeg hadde minst forventet. Gud, gi meg styrke.

[SemiRot.]

Da det faktisk ble fysisk umulig å lukke døren til klesskapet mitt uten å dytte sengen inntil, innså jeg med tungt hjerte at det muligens var på tide å rydde litt.

[SemiSurprise.]

At foreldrene "glemte" å fortelle barnevakten at deres ni år gamle sønn hadde tilnavnet "Master of Disaster," og "kom på det igjen" først etter at de hadde kommer hjem, ja det var noe barnevakten satte fint lite pris på.

[SemiLaminert.]

Familien har gått til anskaffelse av en laminerinsmaskin. Det stemmer, en fiffig liten sak som dekker alt av papir med fantastisk myk plast. "Hva skal man med en lamineringsmaskin," tenker du kanskje? Jeg tenker heller: "Hva søren kan man ikke gjøre med en lamineringsmaskin?" Mulighetene er uendelige. For de som skulle trenge den endelige overbevisning, har jeg tatt meg den frihet å lage en aldri så liten liste:

• Jeg er veldig glad i å lese i badekaret. Det kjipeste som finnes da, er jo selvfølgelig at boken blir våt grunnet for heftig bading. Lenge har jeg derfor ikke badet, men nå er jo selvsagt løsningen her: Laminat. Om jeg bare laminerer hver eneste side i hele boken, og på den måten gjør den om til en badebok, er problemet løst!
• En badebok er i seg selv mildt sagt genialt. Det kunne hende at dine to favoritthobbyer var å stå på vannski og å lese. Dilemma om hva du skal bruke ferien på? Fortvil ikke--kombiner! To fluer i en smekk, for ikke å snakke snakke om det vanvittige talentet man skulle klare å oppbygge seg som en bonus.
• Jeg kan laminere ALLE leksene mine. Det kunne blitt mitt varemerke, pluss at jeg slipper å slite med krøllete ark i sekken.
• Når jeg har middagsgjester kan jeg laminere serviettene, så de er klare til gjenbruk. Har jeg de samme gjestene ofte kan jeg dessuten laminere inn bilder av dem, så når for eksempel Andreas mister servietten sin på gulvet, så slipper jeg å bøye meg ned for å sjekke om den er min!
• Snakker om middagsgjester. Skulle det seg være at jeg skulle holde en større fest for omlag.. tja, en 20-80 stykker, er jo sjangsen for at flere enn to ikke kjenner hverandre relativt store. Fortvil ikke, verten har selvfølgelig forutsett dette, og trykket navnelapper til alle sammen. Ikke nok med at det står ditt eget navn på den, man kan jo selvfølgelig bruke den som ølbrikke! Kjempepraktisk!
• Til sist vil jeg trekke frem det mange kanskje vil se på som det viktigste; et laminert kort imponerer damer. Ihvertfall om du spør lillebror, som har trykket opp et falsk donorkort, hvor det står at om han skulle falle om å dø, så er det greit om noen tar nyrene hans. Chickmagnet, med andre ord. Definitivt.

[SemiTomt.]

Attenzione! Det har skjedd noe forferdelig.

Jeg er redd jeg ubesvisst har fått en evil tvilling som bruker opp alle pengene mine når jeg ikke vet om det. Det kan umulig være meg. Jeg var overbevist om at jeg hadde 3000 NT (omlag 600 kroner) liggende i boksen på hyllen. Til min store fortvilelse har dette på mysisk vis blitt forvandlet til en smaragdgrønn knapp, en highlifekvittering, og tre danske kroner. Det er seks måneder siden jeg var i Danmark, og aner ærlig talt ikke hvordan de kan ha kommet dit. På fem minutter var min økonomiske status som rik blitt ruinert til ingenting. Null. Zero. Jeg ble måløs, og måtte sjekke tilstanden en gang til. I desperasjon begynte jeg å tømme alle vesker, lommer og diverse andre oppbevaringssaker. Panikken er i ferd med å dra meg til nye høyder, da julegaveinnkjøpene til dags dato ikke er i nærheten av påbegynte. Julebonusen ble mottatt tidlig i november, da naive lille Tine var overbevist om at det var lenge til jul, og at det var viktigere å ha kontanter da enn nå. Etter en kjapp sammenleggelse av fakta innså jeg derfor at det var kun en utvei:

STØTT TINES ØNSKE OM Å KUNNE GI ANDRE EN GOD JUL!

VENNLIGST SETT INN UBESTEMT BELØP PÅ KONTONUMMER:

0535 29 62637

Penger ønskes av praktiske årsaker helst før 23. desember, men alt mottaes selvfølgelig også med takk etter fristen.

[SemiSlu.]

D.S.G. vil ha meg til å gjøre leksene hennes.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil hjelpe henne en gang.
Derfor blånekter jeg for at jeg vet svarene, enda jeg faktisk vet dem. Alle sammen.
D.S.G. sier at hun vet at jeg vet svarene.
D.S.G. sier at hun vet at jeg vet at hun vet at jeg vet svarene.
D.S.G. sier også at fordi jeg vet at hun vet at jeg vet at hun vet at jeg vet, så er det dårlig gjort at jeg ikke svarer på spørsmålet til leksen hennes.

Jeg sier at jeg ikke skjønner hva jeg egentlig skal vite, at hjernen min er gått helt maroder, og at jeg nok dessverre må gå.
D.S.G. sier at hun visste at det ville komme til dette.
Jeg svarer at DET var nok noe hun ikke visste.
D.S.G. svarer ikke akkurat på det.


I'm bad to the bone.

[SemiNytt.]

Jeg har fått en ny venn. Han er trettifem år og mattelærer.

Forfall.

[SemiReligiøs.]

Nå noen i Norge spør om jeg er kristen, svarer jeg som regel at det ikke akkurat er sånn at jeg går til kirken hver søndag.

Tine: Er du buddist?
Kineser: Nja.. Det er ikke akkurat sånn at jeg gråter når jeg tråkker på et insekt.

[Alt er best når man er pappa.]

Pappaen min er helt suveren i alt han gjør, og totalt blottet for feil. I dag for eksempel, da han var ute og syklet, falt han ikke av en eneste gang! Han bare "gikk av sykkelen veldig fort på en litt merkelig måte."

For ordens skyld, kulen i pannen snakker vi ikke om. (knis!)

[Alt er best i Singapore.]

Jeg fant denne i vesken min her om dagen. Det er en reklamelapp fra en restaurant i Singapore hvor de lover (og jeg siterer):

"Fresh Norwegian Salmon available only in Singapore!"

Det er jo nemlig ikke sånn at Norwegian salmon er NORSK eller noe sånt..

[SemiSlekt?]

Skilt ved fødselen?

Vi har lenge lurt på hvorfor Alexander er så bemerkelsesverdig anderledes enn oss andre. Vi har lurt på hvorfor han elsker spamskinke og joikakaker, og hvorfor han har mørkt hår, når praktisk talt hele resten av den ellers lyshårede familien ikke kan fordra yndlingsrettene hans. Det har blitt hevdet at han ligner på en ukjent tremenning på morssiden i Amerika, men personlig vil jeg påstå at dette kan like så mye være en tilfeldighet. For alt vi vet, kanskje han bare er en adoptert delasiater? Ærede leser, jeg ber deg ta en titt på øyenbrynene til disse to i bildet ovenfor. Skulle det være noen tvil, Alexander er gutten til ve... høyre mener jeg. I tilfelle liksom.

[SemiElsket.]

Jeg mistenker at dramalæreren min ikke liker oss. Dette er selvfølgelig kun basert på indisier, men det kan da umulig være en tilfeldighet at alle bevisene peker i flombelysning på oss?

Is there no way I can just get rid of all the Venas's at once? How about that Morrison school? Don't they want you?
-No. We're not religious enough I think.
Oh God, can I just fly away?