Folk flest bor i Kina.
Pappen min og jeg bor i Taiwan.
Nord for Tainan og sør for Taipei.
I Taichung.
Nøkkelordet er "Tai."

Det gjør vi i all hovedsak under påskudd av å lære meg mandarin og la han få slippe en ganske kjip sykkeltur til jobben hver morgen.
Ellers kan jeg nevne at det skjer alltid mye rart med meg. Livet mitt hadde nok gjort seg på film.
Ikke kanskje.

星期三, 1月 24, 2007

[SemiUnderforstått.]

Å møte folk du egentlig ikke har snakket med etter at du har sluttet på en skole, kan være kleint. Om du møter folk du egentlig ikke snakket med da du gikk der heller, men som du føler du må hilse på, gjør ting om mulig enda verre. Da kan man ikke gjøre annet enn å prise seg lykkelig når man allikevel kan være ærlige og gjøre ting så smertefritt så mulig.

Tiden er lørdag omtrent ettermiddag-ish. Tine er på H&M på Sandvika Storsenter da hun oppdager Henne. Tine tenker instinktivt "se ned i bakken, se ned i bakken. Lat som ingenting." men oppdager fort at den dårligste måten å late som ingenting på, er å stirre på gulvet i en klesbutikk. Spesielt når man står sånn nesten foran kassen og gulvet er ganske åpent.

Hun: Hei...Tine.
Tine: Hei... Du.

Jeg husker ikke navnet Hennes med en gang en gang. Pinlig. Vi står begge og bare ser på hverandre, sånn akkurat så lenge at det blir for lenge.

Hun: Lenge siden.
Tine: Stemmer. Shit ass.

Vi svelger. Jeg ønsker meg en klokke på hånden. Hun ønsker seg sikkert bort. Sist gang vi møttes var da jeg gikk på Nesbru. Det er tre år siden til sommeren. Sånn kun ut i fra utseende å dømme har vi ikke akkurat blitt likere over årene. Ikke for det, vi var ikke fiender eller noe sånt, vi bare snakket aldri sammen, grunnet en felles enighet om at det aldri var noe å snakke om.

Hun: Ja...
Tine: Mhm. Så hva driver du med for tiden?
Hun: Jobber i butikk.
Tine: Å ja. Fêtt. Gøy?
Hun: Nei. Du da?
Tine: Bor i Taiwan.
Hun: Oj. Gøy?
Tine: Ja.
Hun: Men du, jeg har litt lyst til å gå jeg.
Tine: Veldig enig.
Hun: Så... Vi sees vel sannsynligvis-
Tine: -Ikke i det hele tatt. Noen gang.
Hun: Det var akkurat det jeg skulle si! Ha et fint liv ihvertfall da!
Tine: Ja, du også!

Jeg møtte henne på CC Vest i dag (jeg vet! Av alle mennesker! Jeg er der i snitt under én gang i året!). Det var heldigvis en betydelig mindre beklemt seanse.

Tine: Morn.
Hun: Hei.
Tine: Kleint.
Hun: Ja. Jeg har dessuten aldri vært her før. Sammentreff.
Tine: Enig.
Hun: Hadet.
Tine: Hei!

3 則留言:

匿名 提到...

Hehe utrolig bra, jeg har en tendens til å møte på slike folk når jeg er full, men ingen av dem lar meg gå så lett.

匿名 提到...

Jeg pleier å dumpe borti folk fra ungdomsskolen og VGS som før aldri engang enset meg, men som plutselig tror vi er verdens beste venner. Om de er fulle er det enda verre, da skal de gjerne tafse på håret mitt også. Dette til orientering. Kleint!

匿名 提到...

Herlig. Hvorfor er det aldri sånn når jeg møter på de jeg ikke vil møte på?
Jeg får mer av: Hallo! Rikke! Hvorfor ringer du meg ikke lengre!? Shit! Så lenge siden! Faen, så full jeg er nå!
Hvorfor jeg ikke ringer?