[Om å feire jul i Taiwan.]

Jul i Taiwan vil nok aldri bli som jul hjemme, men så lenge jeg er klar over det selv, så er det faktisk helt greit. Hjemlengselen min er fortsatt på under null, og jeg hadde det så travelt hele dagen at jeg såvidt rakk å tenke på hva de gjorde hjemme så akkurat den delen var grei. Er nok best slik, for alternativet hadde vært å dra hjem en måned før skoleåret var over, og det er jo kjipt det også, spesielt når jeg vet jeg ikke skal tilbake hit. Det skal være sagt at det skal ganske mye til for å få julestemning ved å se seg om i Taiwan, og det hjalp ganske mye det også. Å ikke ha snø til jul er noe jeg alltid har sett på mer som en vanesak enn en nødvendighet, og om man skal se rent praktisk på det så er det betydelig mye bedre å kunne gå til skolen i t-skjorte enn med fire lag klær en desember morgen. Modern hadde sendt nedover pepperkakedeig, og Lille Spire og jeg bakte både lille juleaften og juleaften morgen, så det i det minste luktet jul i leiligheten.

Juleaften morgen sto vi opp tidlig og spiste frokost. Da skolen min er grunnlagt av kristne hadde vi bare time frem til klokken tolv, og deretter gikk vi til en stor julelunsj skolen vår arrangerte for oss utlendinger. Lille Spire og jeg inviterte klassekameratene våre hjem til oss på kakao og pepperkaker, før vi igjen gikk tilbake til skolen for å ha gaveutveksling av den anonymetypen hvor alle kjøper en gave for en viss sum og så trekker man. Jeg fikk en kalender for 2007, og en lilla penn. Jeg hater lilla, men da Lille Spire påpekte at kalenderen var akkurat i passe størrelse støtte for bordet som er skjevt kom jeg frem til at det ikke var så dumt allikevel.
Fra skolen dro vi rett til noen venner av meg ved Feng Jia Universitet. Vi hadde laks til forrett på grunn av meg, og siden potetmos, kalkun, og grønnsaker. Da vi kom til desserten var jeg så stappet at jeg såvidt kunne bevege meg. Etter en rask power nap dro Lille Spire og jeg tilbake til skolen for å se om vi kunne komme inn i kirken. Tunghai Universitets kirken er kjent for julegudstjenesten, og den holdes kontinuerlig fra seks til midnatt. Da vi ankom skolen var det begynt å regne, så å stå i kø ute var lite fristende. Å se taiwanesere løpe rundt med lysende djevelhorn og ølbokser (ukristne asiatere pleier å feste på juleaften, og hver eneste avdeling hadde laget bar i kjelleren for anledningen) gjorde at vi bestemte oss fort for at det nok var best å dra til Lamagutten, som hadde invitert hele språksenteret hjem til seg. Japaneserne hadde sitt årlige Kentucky Fried Chicked party, så møtte dem på veien, og gikk sammen bort.

Klokken var fire da jeg trasket opp til huset vi bor i. De hadde ringt hjemmefra flere ganger i løpet av kvelden, men jeg tror nok det var mer merkbart for dem enn det var for meg at jeg ikke var hjemme. Seven 11s evige "Merry Christmas" hver noen passerte inngangen gjallet utover i den stille natten, jeg smilte i det jeg låste meg inn. I morgen skulle jeg sove ut, og på kvelden var jeg invitert på bursdagskaraoke med tretti andre taiwanesere, slik det var tradisjon for dem første juledag. Da de spurte meg jeg var interessert nikket jeg og sa at selvfølgelig, for tradisjoner er noe jeg alltid har vært opptatt av å ivareta.