[Tine lærer bort kinesiske must-know ord IV.]

Dagens ord er 台客( tái kè). 台客 er ganske enkelt det nærmeste du kommer "harry" på norsk. Det er den samme "tai"-en som i Taiwan, og det brukes om alt som er skikkelig taiwanesisk, for folk flest som en negativ greie, men ikke nødvendigvis.

JD har dratt tilbake til Amerika og jeg er serr lei meg. De siste to ukene har vært så travle at jeg nesten ikke har fått tid til han i det hele tatt og nå er han flyttet hjem, og det er skikkelig kjipt, spesielt ford det kom så innmari brått på. Han ble syk i forrige uke, lå på sykehus fra lørdagen av, og så dro han hjem onsdag kveld. Jeg har vært mer bekymret enn noen annen i hele verden tror jeg. Spesielt på mandagen da legene kom og sa at datasystemet hadde kræsjet, men de var ganske sikre på at det endte var kreft eller kyssesyken. Det er i slike tilfeller man får lyst til å sende en takk til det norske helsevesenet. Selv hadde han en meget avslappet forhold til det hele. Det vil si, ihvertfall etter han begynte å ta de ni tablettene de ga han tre om dagen. De siste ukene har han vært slapp og sliten konstant. I helgen kollapset han helt og ble bragt til veteransykehuset rett ovenfor skolen vår. Veteransykehusets øvrige pasienter er som regel åtti år eller mer, og de fleste snakker bare taiwanesisk. Stedet er nok det mest 台客 sykehuset i hele verden, og når du er syk er det virkelig ikke et godt adjektiv å kunne bruke. Sengen var tilpasset en liten asiatisk bestemor, og JD er omtrent fem meter lang. Han hadde det ikke så veldig gøy på sykehuset.

Hva jeg har vært travel med? Pappa flyttet hjem for godt, så nå bor jeg hos Lille Spire på permanent basis. Det er utrolig koselig, selv om jeg svært sjeldent er hjemme. I helgen var vi i Taipei. Vi bodde på et kjempebillig hostel hvor det ellers bare bodde amerikanere. Veldig morsomt i grunn, for de kunne ikke et kløyva ord kinesisk, og jeg kunne skryte masse av både norsken og kinesisken min, og det er jo det jeg liker aller best.

Men som sagt, stemningen etter at JD dro på onsdag var strengt tatt ikke noe særlig å snakke om. Noen kompiser og jeg snakket litt sammen og bestemte oss for at det beste var å dra på rekefiske. Rekefiske er et fenomen det er en skam at vi ikke har i Norge, for det er i grunn utrolig gøy og akkurat det vi trengte der og da.

Stedet vi pleier å dra til er kombinert rekefiske, arkadespillehall, og bingohall. Det er dessuten en restaurant og en binglang-sjappe (som ethvert ultra taiwanesisk sted med respekt for seg selv har). Bildene jeg tok er klassiske, for ABC gutt, Kjekk Koreaner, og Halv Kineser ser ultra 台客 ut, og Illegal Lege er den minst fotogene mannen jeg vet om, selv om sannheten er at det var jeg som var verst av dem alle, men det er en hemmelighet. Bilder kommer senere, for kameraet vil ikke laste dem opp nå.