[Om å feire nyttårsaften i Taiwan.]

Nyttårsaften? Nyttårsaften var over all forventning. Det skjedde så mye på så altfor kort tid, at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne, men jeg skal fortelle i grove trekk. I år som i fjor var planen å dra til Taipei, da det er det praktisk talt eneste stedet for på hele den smukke Ø hvor det en antydning til feiring. Vi ville se Taipei 101s fyrverkeri, men utover det var det lite vi faktisk hadde bestemt på forhånd. Vi var femten stykker, og crewet bestod av mine favorittmennesker så jeg var lite bekymret. Da Taiwan fortsatt følger månekalenderen sitter de fleste hjemme denne kvelden, men i et land med 23 millioner betyr ikke nødvendigvis "de fleste" at gatene er tomme for det om. Jeg var derfor skeptisk til å dra til rett utenfor bygningen, da vi utvilsomt ville se lite grunnet alle menneskene, og det ville etterpå være umulig å komme seg andre steder. Av denne grunn hadde jeg derfor ordnet billetter til en fest arrangert i presidentsuiten på et av de største hotellene i Taipei. Gode kontakter hadde gjort at "Famous Tine" hadde fått avslag så det holdt, og jeg var blitt lovet en terrasse med utsikt over hele byen. Etter noen diskuteringsrunder med de andre fikk jeg viljen min. Vinnende argumenter som "to etasjes hotellrom" og "svært billige drinker" gjorde sitt. Vi hadde middag på yndlingsrestauranten min, og så dro vi til en McDonalds i nærheten for å gjøre oss pene (jentene) og for å møte noen flere (guttene). Vesker og jakker ble fem på ti stæsjet i et skap på Ikea, som tilfeldigvis var like ved, og så dro vi. I det døren ble stengt bak oss (vi var de siste "kundene") lot ABC gutt merke til at det sto at de ikke åpnet før klokken ti dagen etter. Upraktisk, men festen vi skulle på varte til seks, og Starbucks åpnet syv, så om vi bare gikk sakte ned trappene burde det gå greit.

Det vi ikke hadde planlagt var at strømmen gikk klokken fire. Da de halvtime senere hadde fått det fikset, hadde de fleste allerede dratt, og vi bestemte oss for å campe på McDonalds igjen, da de er døgnåpne i Taiwan. Mcern var som vanlig stappfullt av folk, vi kjøpte frokost, og presset oss ned i et hjørne for å sove. Timer senere åpnet Ikea, jeg hentet vesken min, og så dro vi hjem.